Når blir man egentlig for gammel til å løpe?

Det har jeg spurt meg selv om mange ganger. Hvor lenge kommer jeg til å gidde? Jeg har ikke svaret, men det har 71 år gamle Vera Nystad.

Traff på Vera Nystad og Kjellaug Fjordheim (bak) i Dubai. To kule løpedamer.

– Jeg løper til jeg blir lei, svarer dama som har 125 maraton bak seg og verdensrekorden for klassen for kvinner 70 år.

Enkelt og greit. Ikke noe fiks-fakserier. Man løper til man blir lei, og så stopper man.

Sitt første maraton fullførte Nystad som 42-åring i 1988, i Oslo. Da klokket hun inn på tida 4.11.15. Siden den gang har det altså blitt 124 flere maraton. Nystads rekord er satt i Stavanger, og lyder på 3.19.49. En sterk prestasjon, da dama ikke akkurat var i 20-årene da den ble satt.

Jeg husker jeg leste en artikkel om henne i et avismagasin like før jeg skulle løpe i Athen i 2014. Det var mitt nummer 11 eller noe deromkring. Vera skulle løpe sitt nummer 100. Et sted oppe i lufta, på vei fra København til Athen, traff jeg på henne i toalettkøen. Joda, det var hun som skulle løpe nummer 100, bekreftet hun da.

Siden har jeg truffet henne flere ganger, da vi har deltatt i flere av de samme maratonene. Jeg traff på henne og løpevenninnene i Dubai i fjor, og jeg traff den blide, superspreke dama på Undheim, også det i fjor, og jeg traff henne i Grimstad. Alltid like blid. Og alltid innstilt på å løpe 42, 2 kilometer.

 Grimstad maraton 18. juni, sammen med vinner Grete Rugland og Vera Nystad.

Jeg innrømmer at jeg blir fascinert. Det gjorde min venninne som ikke løper også, da vi møttes i Dubai, i forbindelse med startnummerhenting. Ei av damene i denne løpegjengen som ikke er ungdommer lengre, løp sitt første maraton da hun var 50 år gammel. Nærmere 30 år senere stod hun på startstreke i et maraton for 89. gang - i Dubai.

– Det er aldri for sent, kommenterte min venninne, og jeg nikket.

At man blir eldre betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan løpe fortere etter som årene går. Om det ikke er tvert i mot, trenger ikke alderen være en hindring for å sette ny pers.

Jeg spurte GTI-trener John Nicolaysen om temaet, og fikk følgende svar:

Ja, selv er jeg jo i klasse 50-54 år og har soleklart ambisjoner om å løpe på 2.39 snart. Når du ikke lenger har noe å hente med tanke på reduksjon i tid er veldig individuelt. Det kommer nok an på flere faktorer: hvor lenge har du trent (er du  «ung» som løper?), talent, skader, nivå fra før etc. Men om du holder deg frisk og løper på et bra mosjonistnivå trenger det nok ikke bikke bratt utfor før mellom 55 og 60 vil jeg tippe. Men når du ser 60-tallet foran deg må du nok sjele mer til aldersresultater og kose deg med å gå inn på de populære «alderskalkulatorene» og beregne hva løpet tilsvarer for ungdommen...
  
Hvordan motiverer man seg for år etter år? Hvorfor ikke stoppe å løpe maraton? Siden jeg er relativ fersk i gamet (debuterte i NY i november 2011), har jeg ikke tenkt så mye over det. Neida, jeg går ikke rundt og er supermotivert 24 timer i døgnet, men den indre drivkraften er stor og tar meg gjennom de dagene det butter litt i mot. 

Så hvordan motiverer ei dame som har løpt 125 maraton seg for nummer 126, 127, 128 og sikkert også til nummer 150 og 200, seg?

– Jeg finner motivasjon i å løpe fortere enn året før, sier den glade løpersken, som hver uke tilbakelegger rundt 100 km.

For 11 måneder siden, en iskald marslørdag, møttes vi i en liten garderobe på en skole i ei lita bygd utenfor Bryne. Vi skulle begge løpe maraton i selve maratonbygda - Undheim. Seks dager tidligere hadde Vera Nystad, i en alder av 70 år, løpt Barcelona marathon på 3.37. På det tidspunktet var min egen bestenotering 3.38. 

Jeg husker jeg så på dama som så seg i speilet og sjekket at alt var som det skulle. Mascaraen var på plass. Jeg husker jeg tenkte at jeg aldri skal slutte å ha mascara på i løp. Og jeg husker jeg tenkte at jeg skal løpe til jeg blir minst 70. 

I dag er jeg 45 år gammel og nummer 28 i rekka venter om 31 dager - i Barcelona.

Det skal ikke stå på motivasjonen. Eller mascaraen (selv om den av og til forsvinner i regnet).

 Ikke langt fra mål i Odense, oktober 2016. Tipper det er 600-700 meter igjen.